I serien "Barna synger", er det nå klart for "Barna synger julesanger". Dette er en plate som pent føyer seg inn i rekken av tallrike juleplater som blir sluppet i denne førjulstid.

Bergensbandet Royal Rooster var et helt nytt bekjentskap for meg, og da jeg først mottok denne skiva , trodde jeg av utseendet til coveret at dette måtte være en nye, norsk hyllest til Kiss. Men det var det ikke, selv om min assosiasjon til Kiss ved første øyekast skulle vise seg å ikke være helt på vidda.

In Vain kommer fra Kristiansand, og har nettopp sluppet sin første 3 spors demo EP. Dette bandets musikk går ikke å oppsumere med få ord. Så du får lese videre om du ikke vil gå glipp av å bli kjent med et meget spennende nytt orkester!

Noen som er klar for litt svensk thrash/death med røtter i såvel sen åttitalls tysker-thrash som i mer moderne neo-thrash? Da er Satureye kanskje bandet for deg.

Dagen er lørdag den 22.11, og bandet som står på scenen  på Hawk Rock Bar er Questor fra indre Østfold, men når jeg ankommer stedet får jeg vite at det i tilegg er et lokalt oppvarmingsband. Min nysgjerrighet blir straks pirret og jeg forter meg for finne ut hva dette bandet heter. Det tok ikke lange tiden før jeg får vite at det er et Fredrikstad band ved navn Soul Stone som skal starte kvelden.

I disse sangsyklusene møter vi Britten på sitt aller beste som komponist. Han hadde helt fra ungdommen et unikt talent for å sette toner til dikt og hans komposisjoner for solostemme og orkester hører til blant de aller fineste og mest personlige verk fra hans hånd.

Arnold Bax (1883-1953) var avgjort en av de mest betydningsfulle britiske komponister i første halvdel av 1900-tallet. Hans syv symfonier og de mange tonediktene bl.a."Tintagel" nøt stor respekt og ble ofte oppført i konsertsalene. Fra 1950 og utover mot våre dager, gikk han imidlertid nesten i glemmeboken, men er nå heldigvis i ferd med å bli fullstendig rehabilitert av musikkritikere og publikum.

Mens enkelte dyktige komponister med hundrevis av verker på samvittigheten nådeløst har blitt neglisjert i sin egen levetid og totalt glemt etter sin død, finnes andre med uhyre få verker som kanskje får langt større oppmerksomhet. Henri Duparc (1848 - 1933) må anses å tilhøre sistnevnte kategori. Ikke dermed sagt at det lille han lagde var dårlig, snarere tvert imot. Det meste får plass på én eneste CD, og det er alt. Synd at han ikke var mer produktiv før han ga seg som komponist i en alder av kun 36 år som følge av sykdom.

I 1728 reiste habsburgmonarkiets keiser Karl VI til Trieste for å inspisere havnen. Vivaldi tok den 13 mil lange turen nordover fra Venezia for å møte den musikkelskende keiseren med håp om å bli tatt i betraktning som fremtidig hoffkomponist. Året før hadde Vivaldi dedikert 12 konserter til keiseren; op. 9 med tittelen "La cetra" (lyren). Det var imidlertid ikke disse Vivaldi hadde med på reisen året etter, men 12 nye konserter i manuskript, og også denne gang kalte han dem "La cetra".