Allerede i Mars 1968 hadde de blitt kjent som det nye bandet innenfor den blues baserte Britiske undergrunnsscenen. John Peel, Brian Matthews (BBC radio) og John Gee (The Marquee Club) hadde alle stor innflytelse på bandets karriere i de første månedene.

Konsertene sommeren 1968 førte til at bandet fikk et større publikum. Samme år slapp bandet sitt første album under tittelen "This Was". Albumet var en hyllest til blues- tradisjonen som de alle kom fra.

Etter en del interne stridigheter forlot Mick Abrahams bandet for å danne "Blodwyn Pig" Han ble erstattet av Martin Barre under innspillingen av albumet "Stand Up" i begynnelsen av 1969. Albumet ble en stor suksess, og ga bandet nye muligheter både i Europa og USA. Ian Andersons komposisjoner kom til sin rett på dette albumet. Bandet oppnådde førsteplassen med "Stand Up" på de britiske albumlistene.

Jehro Tull hadde også noen hitsingler i denne perioden, og blant dem var "Living in the Past", som ble skrevet under bandets USA-turne i 1969. De påfølgende albumene fra Jethro Tull bekreftet bandets stilling som et av de ledene prog-rock bandene på begynnelsen av 70-tallet. Særlig kjent er vel albumet "Aqualong", og vi kan også nevne konseptalbumene "Thick as a Brick" og "A passion play".

På slutten av 60 tallet ble to av medlemmene i bandet byttet ut, og Jeffrey Hammond erstattet Cornick på bass. I tillegg tok Barrimore Barlow over trommestikkene fra Bunker. Bandet ble også supplert med John Evan på piano.. Bandet skiftet nå stil fra mer tradisjonell blues til det vi i dag kjenner som Jethro Tull.

Jethro Tull ble det første rockebandet som opptrådte på Shea Stadion, New York siden Beatles. Med to album som nådde nummer en i USA og andre liste og salgssuksesser ellers i verden bak seg begynte bandet å fjerne seg fra den mer kommersielle rockscenen. Mot slutten av 70 tallet og i begynnelsen av 80- årene spilte bandet inn flere album i tillegg til å turnere. Selv om disse albumene ikke hadde den samme kommersielle suksessen, beviste Jethro Tull at de var et band med evnen til å fornye seg selv.

Albumene "Warchild", "Too Old to Rock and Roll: TooYoung to Die", "Minstrel in the Gallery", "Songs from the Wood" og "Heavy Horses" gjorde at bandet fikk nye tilhengere over hele verden.

Med skiftende besetninger opp igjennom 80 og 90-årene har bandet bevart sin popularitet og egenart. Med meget lojale fans, og hyppig turnering har Jethro Tull bevist at de har livets rett. Med høydepunkter som "Crest of a Knave" i 1987 og "Roots to Branches" i 95 har de beholdt sin popularitet. I tillegg til dette nådde Ian Andersons solo album "Divinities" nummer en på Billboards albumliste. Dette var deres første topplasering siden 1973.

Jethro Tull har solgt over 60 millioner album, og spilt over 2000 konserter i mer enn 40 land . Bandet er fortsatt meget oppegående, og de holder cirka 100 konserter i året. Bandet trekker fortsatt fulle hus både i USA og Europa.

Jethro Tull fortsetter å utvikle seg som band inn i det nye årtusendet. Bandet turnerte i USA i 1999, og de har nettopp hvert her i Norge og holdt en konsert på Rockefeller. Så sent som i August 1999 slapp bandet albumet "j-tull Dot Com".

Bandet vil helt sikkert fortsette både med å turnere og å gi ut nye album. Så trofaste Jethro Tull fans har nok mye å se fram til i årene som kommer.

Fritt oversatt av Kjetil Ingebrigtsen