KLIKK HER!


DVD:
Bruce Springsteen & The E Street Band - Live In New York City

The Boss. I mange år var han så godt som det eneste jeg hørte på. Det vil si, han var det eneste jeg hadde i platesamlinga mi. Jeg var på den tiden en ivrig radiolytter, og fikk med meg det beste. Når The Boss slipper en tre timer lang konsert på DVD er det klart jeg må ha den. Noe annet er utelukket.


 Relaterte saker 
29.08.2000 
Bruce Springsteen 

Dessverre blir jeg skuffet. Ikke så rart, for med mine skyhøye forventninger er det vanskelig å gjøre meg til lags. Men allikevel. Om jeg skraper bort alle lagene med forventninger, så er det allikevel ting som gjør at opplevelsen ikke blir den helt store.

Det er måtene låtene er arrangert og fremføres på. Låtene er selvsagt like bra som de alltid har vært. Selv om han tidvis har vært altfor pretensiøs, og skrevet låter som ikke snakker til meg, så har han alltid vært en god låtskriver. Fengende refreng, og ofte hverdagslige tekster, selv om han ikke på noen måte er ukjent med å ta opp alvorlige, verdensaktuelle temaer.

Når han synger på konsertene som utgjør denne DVD'en, er det noe med måten han synger på som gir en følelsen av at noe ikke stemmer. Han virker sliten og stresset, og fremfører låtene på en ofte monoton og kjedelig måte. Han puster og peser mer enn vanlig. Han virker rett og slett gammel. The Boss begynner å bli gammel.

Ta en låt som The River. En av mine absolutte favoritter, så mesterlig fremført for eksempel på konsertboksen 1975-1985 at jeg får ståhår på ryggen og tårer i øya bare jeg tenker på den. Versjonen på denne DVD'en blir platt, intetsigende og kjedelig i forhold. Kanskje han rett og slett forsøker for hardt? Det faller ikke naturlig lenger. Kanskje er det blitt så mye rutine å fremføre de gamle låtene at han ikke gidder? En slem antagelse, men like fullt en god en. For det rare er at så godt som samtlige av de nyere låtene hans låter helt fantastisk. Mye bedre enn de eldre låtene. Han virker inspirert og lysten, og fremførelsene er mer preget av liv og spontanitet enn hva som er tilfellet med de gamle låtene.

Det er mulig at disse versjonene som jeg ikke "liker" umiddelbart vil vokse etter hvert som man hører dem. Men et generelt inntrykk er at låtene er mer innadvendte enn hva man er vant til fra Springsteen, og det gjør at han ikke kommuniserer like godt med publikum som tidligere. Selv om man paradoksalt nok ser at publikum rives med på mange av sangene.

Låtutvalget er for så vidt helt greit. Han har en lang og fantastisk karriere bak seg, og det er umulig å gjøre et låtutvalg, selv om det er tre timer med musikk her, som dekker alles ønsker. Her er allikevel litt for enhver smak, og fra alle perioder av hans karriere.

Den første DVD'en er identisk med konsertcd'en "Live In New York" som kom ut tidligere, mens den andre DVD'ener en pen bunke ekstralåter, så som "Darkness On The Edge Of Town" og "Born In The USA" som her er i en versjon med Springsteen selv som spiller tolvstrenga slide-gitar. Versjonen er således mer lik den som finne på "Tracks"-boksen som kom for noen år siden enn den mest kjente versjonen fra nettopp Born In The Usa-albumet.

I tillegg er det en dokumentar-del med intervjuer og filming fra backstageområdet.

Selv med 5.1 surroundlyd og flott bilde blir dette litt for kjedelig, selv for gamle, ihuga Springsteen-fans som meg selv. Dessverre.

Tekst - Thomas Nielsen


Skriv ut artikkelen

 

 
Ris, ros eller tips, klikk her.
© Musikkavisen

Søk i våre artikler


Web sponsored by: