I denne anmeldelsen vil jeg legge noe vekt på å sammenligne Roger Waters fra nåværende periode, og Pink Floyd med David Gilmour i spissen. De fleste som påstår de kan sin musikkhistorie, bør vite hovedelementene i Pink Floyd's lange og omfattende utvikling, så jeg går ikke inn på dette i denne artikkelen.

Pink Floyd har alltid vært kjent for sine enorme lys- og lydshow, og sitt fantastiske musikalske materiale. Waters fikk på slutten av 70-tallet nok av stadion-konserter med det han påsto var synonymt med dårlig lyd og lite kontakt med et usympatisk publikum. Dette viste han blant annet ved oppsettelsen av "The Wall". "In The Flesh" er hans første turne siden midten av 80-tallet, og han bestemte seg denne gang for å spille på små arenaer, med musikken og intimiteten i sentrum.

Dette er en konsert uten særlig lysshow, men det som kanskje er mer uventet, er at Waters har droppet Mr.Screen, et rundt lerret som siden slutten av 60-tallet har vært et viktig element i Pink Floyd-relaterte konserter. Isteden bruker han hele bakdelen av scenen som prosjektor. Det som har gitt Waters mest ros i løpet av denne turneen er lydkvaliteten. Han benytter et kvadrafonisk lydsystem, som gir lydkvalitet man visstnok sjeldent opplever. Ikke dårligere er denne DVD'en mikset i 5.1 Surround, og i motsetning til mange andre musikk-DVD'er er denne funksjonen utnyttet 100%. Dette er definitivt den beste miksingen jeg noensinne har hørt på en musikk-DVD!

Waters er en personlighet som er kjent for stort sett bare å ta avgjørelser basert på egne oppfattelser, og dette preger låtmaterialet han har bestemt seg for å fremføre. Her er kjente og populære sanger fra "The Wall" og "Dark Side Of The Moon" droppet til fordel for Waters' favoritter fra soloalbum og "The Final Cut". Personlig synes jeg dette er synd. "Get Your Filthy Hands Of My Desert" og "Southampton Dock" er svake sanger, som heller kunne ha vært byttet ut med for eksempel "Us & Them" og "Run Like Hell". Bandet Waters har med seg er satt sammen av førsteklasses musikere, og alle gjør en fremragende jobb i forsøket på å gjenskape Pink Floyd- klassikere som "Wish You Were Here", "Comfortably Numb" og "Another Brick In The Wall". Men for å være ærlig, savnes Gilmour mer i dette bandet, enn Waters gjør i Pink Floyd fra 1987. Waters er ingen glimrende bassist, men hans stemme er derimot mer særpreget. Men det er lettere å synge Waters' vokaldeler bra, enn det er å etterligne Gilmour's gitarsignatur. Ingen gitarister klarer å etterligne Gilmour's magiske Floyd-soloer, og da er et spesielt og viktig aspekt ved showet borte. Det er verdt å merke seg at Gilmour var Pink Floyd's "musical director", også under perioden da Waters var sjef, noe som tyder på at Gilmour er bedre på det punktet.

Det absolutte høydepunktet i denne konserten er "Dogs". Jon Carin og Doyle Bramhall II, som for øvrig er de musikerne som imponerer mest under hele konserten gjør en fabelaktig jobb, og sangen sitter som et skudd. Jon Carin er et musikalsk talent av de sjeldne, som spiller gitar, keyboard, pedal-steel og bass. Oppsiktsvekkende er også hans stemme som er slående lik Gilmour's. Carin var også med Pink Floyd i 1987- 89 og 1994, og er en stor fan av musikken. Doyle Bramhall II er en amerikansk gitarist, med sinne røtter i klassisk blues som BB King og Steve Ray Voughan. Han er en glimrende gitarist og vokalist, og er den av gitaristene i Waters' band som må ha brukt mest tid på å sette seg inn i Gilmour's teknikk og strofer. Også Bramhall's stemme er veldig lik Gilmour sin. Det er ellers veldig synd at disse to musikerne ikke blir med på årets del av "In The Flesh". Jeg har en sterk følelse av at jeg vil savne dem i Oslo Spektrum 24.mai….

"Amused To Death" er Waters' desidert sterkeste soloalbum tatt musikken og tekstene i betraktning. Frysningene nedover ryggraden var rimelig heftige da "It's A Miracle" runget i stuen. Det er vakkert, dystert og atmosfærisk. Sammen med "Dogs" er denne sangen de beste. Resten av sangene fra "Amused To Death" er også fantastisk bra. Moro er det også at Waters drar frem den gamle sangen "Set The Controls For The Heart Of The Sun", noe som absolutt vil glede alle Floyd-fans som er mest interessert i bandets periode før "Meddle", som ble utgitt i 1971. Den nye sangen "Each Small Candle" er glimrende, og den har visstnok satt standarden for Waters nye utgivelse som kommer i 2003. Sangene fra "The Wall" og "Dark Side Of The Moon" er bra, men gitarsoloene er vesentlig bedre i "Delicate Sound Of Thunder" og "PULSE".

Men jeg vil rette kritikk mot Pink Floyd fordi de ofte gjør for mye for å gjenskape studioversjonen av sangene. Waters jobber litt på den andre måten, og legger inn noen nye deler i sangene, noe som er spennende for en fan som har hørt de samme sangene hundrevis av ganger. Og Andy Wallace er en kløpper på Hammond-orgel i de "nye" jam-delene!

Jeg har nedenfor skrevet opp hvilket ekstramaterialet som følger med på denne utgivelsen. Reklamen viser at "Behind The Scenes"-dokumentaren skal vare i 30 minutter. Klokka på DVD-spilleren min viste ca. 20 minutt da dokumentaren var ferdig. Slike moment er skuffende og unødvendige. Men dokumentaren er absolutt et herlig krydder på en utgivelse som ellers smaker veldig godt. Resten av tilleggsmaterialet er også av bra kvalitet.

Waters beskriver seg selv som en av de fem beste låtskriverne siden 2.verdenskrig; et utsagn som beviser at Waters tror på seg selv. Det gjennomsyrer også alt han gjør. Tekstene er fantastiske, musikken er glimrende og perfeksjonismen er tilstedeværende i det han produserer. Dette bevises også på denne utgivelsen. Dette er verdt å ha, selv om Waters og hans band aldri blir like overveldende som Pink Floyd. Det skulle vel også bare mangle, med tanke på hvilke forskjeller innen ressurser det er snakk om. Pink Floyd låter også mer Pink Floyd, enn det Waters gjør. Men for Floyd-fans og andre med god musikk som interesse er denne DVD'en et must!

Låtliste:
In The Flesh
The Happiest Days Of Our Lives
Another Brick In The Wall, Part 2
Mother
Get Your Filthy Hands Of My Desert
Southampton Dock
Pigs On The Wing, Part 1
Dogs
Welcome To The Machine
Wish You Were Here
Shine On You Crazy Diamond (Parts 1-8)
Set The Controls For The Heart Of The Sun
Breathe (In The Air)
Time
The Pros And Cons Of Hitch Hiking Part 11 (AKA 5:06 A.M. - Every Stranger's Eyes)
Perfect Sense (Parts I and II)
The Bravery Of Being Out Of Range
It's A Miracle
Amused To Death
Brain Damage
Eclipse
Comfortably Numb
Each Small Candle

The Band:
Doyle Bramhall II - Guitar and Vocals
Graham Broad - Drums
Jon Carin - Keyboards/Lap Steel/Programming/Guitar and Vocals
Andy Fairweather Low - Guitar and Vocals
Katie Kissoon - Vocals
Susannah Melvoin - Vocals
P P Arnold - Vocals
Andy Wallace - Hammon/Keyboards
Roger Waters - Vocals/Guitar & Bass
Snowy White - Guitar

Deluxe DVD Video Edition Featuring:
- A High Definiton Live Concert Video with 5.1 Dolby Digital and Sorround Encoded PCM Stereo
- A 30-Minute Behind The Scenes Documentary
- Band Biographies
- Still Photographes
- Projected Images
- Lyrics
- Interactive Menues
- Technical Sound System Set-Up Guide

Tekst - Eivind Mørk Engdal