Evangelos Odyssey Papathanassiou (som han egentlig heter) ble født 29. mars 1943 i Hellas, og oppvokst i Athen. Han begynte å komponere allerede som 4-åring. Foreldrene hadde et piano i huset, og dette satt han mye med. Ellers spilte han på det han måtte finne, og til å begynne med gikk det særlig i lokk og kjeler fra kjøkkenet. Han gjorde en offentlig fremføring av komposisjonene sine for første gang da han var 6 år.

Foreldrene hans ville at han skulle lære seg musikk med en profesjonell lærer, men Vangelis ville ikke følge instrukser. Han mente at dette var å låne kunnskap, mens det han syntes var viktigst, var å utvikle egne erfaringer. Han kan faktisk ikke noter til dags dato, for måten han lager musikk på, krever ingen notekunnskaper. Han sier at han setter seg ned og improviserer på keyboardet, og dermed er den nye sangen både komponert, arrangert og innspilt. Da er han ferdig! Det er vel kanskje ikke så rart at mange kaller ham et musikalsk geni?

I de tidlige 60-årene dannet han og noen andre gruppen Formynx. Denne gruppen hadde flere slagere i Hellas, og det var egentlig Formynx som bragte pop og rock til landet. Under de politiske omveltningene i Hellas i 1968, flyttet han til Paris. Der var han med på å danne gruppen Aphrodites Child. De ga ut noen hits ("Rain And Tears", "It's Five O'clock", "Spring, Summer, Winter And Fall") før de ble oppløst etter albumet "666" (som var inspirert av Johannes' Åpenbaring) i 1971. Så begynte hans solokarriere, og i 1974 hadde han tjent nok penger til å bygge et studio (eller laboratorium, som han selv kalte det). Nemo Studios kalte han det, og det ligger i London, ikke langt unna West End. Det første albumet innspilt der, ble Heaven And Hell. Her holdt han på i drøye 10 år. Det siste albumet fra Nemo, er så vidt jeg vet Rapsodies med Irene Papas (fra 1986). Tida i Nemo regnes av de fleste som Vangelis' gullperiode. Etter 1986 har han reist en del rundt, både i USA og i Europa. Til sammen har han gitt ut over 20 soloalbum og også noen samarbeidsalbum med Jon Anderson fra YES og den greske skuespillerinnen Irene Papas.

Vangelis spiller nå for tiden stort sett bare keyboard og synthesizere. Men særlig før i tiden spilte han også en del akustiske instrumenter, som f.eks. piano, orgel, trommer og fløyte. På mange av albumene sine har han også med seg andre folk som spiller ett eller annet akkustisk instrument, eller som synger. Men teknikken har altså til slutt gitt ham muligheter, slik at han nå kan få til det han vil nesten utelukkende med synthesizere. Som nevnt prøver Vangelis å lage musikk mest mulig spontant, d.v.s. komponere, arrangere, fremføre og spille inn samtidig. Dette er en av grunnene til at han foretrekker synthesizere, han kan jo ikke spille alle de akustiske instrumentene i et helt orkester samtidig. Han mener at elektroniske instrumenter ikke er noen erstatning for akustiske instrumenter, men heller et alternativ eller tillegg, og han ser for seg fremtidige orkestre der synthesizeren er med. Eksakt hvordan han komponerer musikken sin, er det vel få som vet, men jeg vil sitere Vangelis:

- Jeg fungerer som en kanal som musikk kommer igjennom fra et kaos av støy.

Tekst - Morten Stenshorne