De klarer ikke lengre å overraske og imponere ved å bruke effekter vi ikke ville trodde noen kunne bruke på en norsk utgivelse. Vi forventer jo akkurat det. Arrangementene er ganske like fra forrige gang, og melodiene er akkurat som forventet. Forutsatt at forventningene har tatt høyde for en viss utvikling. For dette er ikke bare en gjentakelse av det som virka forrige gang. Heldigvis. Nødrimene er også her, noen artige, andre så irriterende at man ikke trenger å være norsklærer for å bli provosert.

Melodiene er knall! Dette sitter som en kule ved første gjennomlytting. Tekstene er i mine ører mer gjennomførte, ikke bare sære, men litt bedre enn forrige gang. Sikkert en og annen som er uenig, men det får så stå sin prøve. De har beholdt sin stakkato, litt synkopierte fremmarsj, men ikke hele tiden. Det er bra, for etter mange gjennomlyttinger kan det låte litt slitsomt.

Fortsatt er dette orginalt som bare pokker. De er seg selv, og forsøker ikke å være noen andre. Enda bedre: ingen forsøker å være dem heller, selv om de helt klart har jobbet frem sin helt egne stil, og således burde vært i fare for å bli plagiert både i tide og utide.

Dette er fortsatt melodiøs pop/rock slik vi liker det, og om de fortsetter i samme bane, med det de er gode til - men også med å utvikle det videre, blir Kaizers et band vi kan regne med i lang, lang tid framover uten å kjede oss.