Denne kvelden var det strålende solskinn og god stemning blant de vel 1000 fremmøtte. Slade gikk på scenen litt etter klokken 20.00, og innledet kvelden med låtene "Noize" og "Party". Her leverte man skikkelig party og boogierock fra første tone. Gutta i bandet oppfordret folk til å trekke frem mot scenen for å lage mer liv, og etter hvert var det riktig så folksomt og ganske bra stemning foran scenen, men det tok liksom aldri helt av.

Utover i konserten fikk vi servert låter som "Far, Far Away" og "Mama We're All Crazy Now". Dette ble med andre ord en slags "Best Of" konsert, og alle Slade fans som hadde møtt opp fikk nok høre sine favorittlåter. Etter vel en time avsluttet de det ordinære settet med låten "Get Down", og bandet takket for seg.

Slade kom selvsagt ut på scenen igjen for å fremføre noen ekstranumre, og hele konserten ble avsluttet med "My Oh My" og "Born To Be Wild". Alt i alt ble dette et hyggelig gjensyn med de gamle Glamrock heltene fra 70-tallet.

Slade fremførte følgende låter under konserten:
01. Party
02. Lock Up
03. Far; Far Away
04. Everyday
05. Red Hot
06. Look Wot U Don
07. Coz I Luv U
08. Run Run Away
09. Bangin Man
10. Jane
11. Mama
12. Get Down

Ekstra:
My Oh My
Born To Be Wild

Etter en kort pause var det tid for kveldens andre band Wig Wam. De kom kjørende inn foran scenen i en stor hvit limousine, og første låt ut var den gamle Kiss klassikeren "I Was Made For Lovin' You". Dette dannet opptakten til et meget bra show med høy partyfaktor.

Innledningen ble fulgt opp med låter som "Love In An Elevator" og "Kiss". Wig Wam leverte også en rocka versjon av "I Turn To You" (Mel C), og den funka faktisk helt utmerket. Midt i konserten valgte bandet å roe det hele noen ned med et par akustiske låter for man igjen tro til med mange av de gamle klassikerne fra 80-tallet.

Låter som "Jump" (Van Halen), og "The Final Countdown" (Europe) var to av kveldens desiderte høydepunkter.
Wig Wam har en evne til å lage stemning og få med seg publikum som få andre band jeg har sett klarer. Det var faktisk mye mer liv i publikum under denne konserten enn det var da Slade var på scenen, så man kan faktisk lure på hvem som egentlig var hovedattraksjonen i publikums øyne. Uansett så må vel Wig Wam være Norges beste cover-band.

Kvelden ble avsluttet med Sweet klassikeren "Ballroom Blitz" og "Living On A Prayer" til stor jubel fra publikum. Dermed var en utrolig hyggelig Glamkveld over. Vi får håpe at arrangørene av Glengfestivalen lager en tilsvarende kveld under neste års festival.

Foto - Edvard Framvik