Kai "Pop-kjeller'n" Andersen var innleid som konferansier for anledningen, og hans "stunt" fra scenen gjorde at denne kvelden fikk en humoristisk innledning.
Første band på scenen var ikke ukjente Hermann Hermits. Dette bandet har eksistert siden tidlig på 60-tallet, og opptredenen i kveld var en av to konserter her i Norge. Etter denne opptredenen skulle de på en 6-ukers turne i Australia.
Konserten ble innledet med et lite instrumentalpotpurri som inneholdt noen av de mest kjente låtene fra bandets karriere. Så var det tid for live musikk, og bandet entret scenen til noe som skulle bli en times "Greatest Hits Show", og vi fikk blant annet høre "No Milk Today". I tillegg til egne låter fikk vi også en medley med en del gammelrock slagere som blant annet "Lucille" og "Great Balls Of Fire".
Hermans Hermits leverte som forventet, men man savnet kanskje å høre "Must To Avoid" og "Mrs Brown". Både rent musikalsk og lydmessig fungerte det helt greit, og det så også ut som om publikum storkoste seg foran scenen. Det eneste som var synd var at de hadde kuttet ned showet som vanligvis varer i nitti minutter til kun en time.
Etter en liten pause kom The Tremeloes på scenen. Her i landet er nok bandet mest kjent for sin store slager "Silence Is Golden", men det var ikke den eneste hitlåten de sto bak i sin tid.
Bandet består av fire medlemmer, hvorav Dave Munden på trommer har vært med fra starten i 1958(!) og Rick Westwood på gitar har vært med siden 1962. De andre to har også vært med i en del år, og har tidligere spilt sammen med band som bl.a. Earth, Wind And Fire.
Det første som slo meg da de startet konserten, var lydnivået. Her skulle det være "rockelyd" og ikke "dansbandslyd"! Og rock og show ble det for alle penga. Den ene kjente låten etter den andre kom i rask rekkefølge, og vi fikk høre ting som "Helulé, Helulé", "Even The Bad Times Are Good", "My Little Lady", Here Comes My Baby" og selvsagt "Silence Is Golden". Alle fremført med stort trøkk (i alle ordets betydninger) og publikum sang med på de aller fleste låtene. Dette er et band jeg overhodet ikke vil blunke med å anbefale en konsert med. The Tremeloes har ikke blitt eldre med åra, bare bedre!
Tekst - Kjetil Ingebrigtsen/ Edvard Framvik
Foto - Edvard Framvik