Det har vært mye snakk rundt dette albumet. At det er et brutalt sådant, er helt sant. At det er et tilbakeblikk til gamle dager, er helt feil. Det eneste dette albumet har til felles med skiver som "Kill 'em All" og "Ride The Lightning", er at Metallica nok en gang er et sinna band.  Dette har helt sikkert noe med de problemene James Hetfield har tatt itu med i det siste og i forhold til "Load" og "Reload", har jeg absolutt sansen for "St. Anger".

Dette albumet har nok mer med ny-metall og hardcore å gjøre enn det har med Thrash. Egentlig er vel dette noe jeg kanskje heller hadde forventet fra et band som Corrosion of Conformity. Det er kjapt og sinna, med bjeffende tekstlinjer og en total mangel på gitarsoloer. Allikevel synes jeg "St. Anger" er et godt album. Det er uansett mye bedre enn hva jeg hadde forventet meg. Nå er vel ikke alle låtene helt opp til pari, men tittellåta, "Dirty Window", "Invisible Kid" og "Sweet Amber" er absolutt komposisjoner bandet kan være stolte av å ha mekka. "The Unnamed Feeling" og "All Within My Hands" er jammen ikke verst de heller.

Anbefaling: Da dette egentlig ikke ligner så veldig mye på noe av det bandet har gjort før, synes jeg det er best du hører først, men jeg likte det jeg.

Tekst - Thomas Hansen