2pac døde etter å ha blitt skutt en gang midt på nitti tallet. Han rakk ikke å komme lenger enn til midten av tjueårene i livet, men har tydelig etterlatt seg en mengde uutgitt materiale. Og når man har et navn, så er det penger i å gi ut plater etter artistens død. I noen tilfeller kan det sikkert forsvares, men i denne sakens anledning burde man heller latt være.

2pacs far, Afeni Shakur, skriver i coveret at dette er den niende plata som er gitt ut etter søønnens død. Til 2pacs forsvar bør det nevnes at jeg ikke har hørt de åtte forestående, men allikevel virker det som om det er på tide å gi seg. På plata har han fått hjelp av både Eminem, Nate Dogg , G-unit og Jadakiss , for å ha nevnt noen. Men det hjelper så alt for lite å ha med store navn, når resultatet ikke holder mål.

Musikken fremstår som glatt og radiovennlig hip-hop. I utgangspunktet greit, men det blir så usigelig kjedelig. Og når det egentlig ikke er noen låter som holder mål heller, så oppleves dette som et forsøk på å melke kua til det surkler i jura. Dette er et eksempel på hvordan hip-hop kan fremstå på sitt mest ufordragelige. ”Loyal to the game” er en plate som passer kun for hardcore 2pac fans som må ha alt i samlingen. For alle de andre finnes det helt garantert annen hip hop musikk som man heller bør bruke pengene på. Plata har også den vanlige stickeren med advarsel om sterke tekster. Det trengs sikkert i landet som har verdens tøffeste soldater, men som ikke tåler å se en pupp på tv. For f-ord og ord som motherf*****, blir sikkert for mye for de som bor i tøffingenes hjemland. Denne ordbruken er den eneste lille brodden som denne plata har, og da skjønner de fleste tegninga. Styr unna!!

Tekst - Bård Brandt