Hvem i huleste er Tak Matsumoto, spør du nok. Det gjorde jeg også. Men mannen er i sitt hjemland en respektert gitarist og låtskriver i bandet B'Z. Dette bandet har solgt over 80 millioner (!!) album i sitt hjemland, og er dermed Japans mestselgende band noensinne! Ikke akkurat peanøtter, nei!

Med seg på laget har han kjente navn som før har vært med Lenny Kravitz, Danger Danger, Damn Yankees, Mr.Big, Slash's Snakepit og Foreigner, for å nevne noen. Mest markant er nok bidraget fra Eric Martin, ex-sanger for Mr.Big. Sammen har de kreert et melodisk hardrock album, fylt med blues-influenser. Det svinger og gynger avgårde, og det er selvfølgelig ingenting å utsette på det instrumentelle. Skiva klarer også å formidle et lydbilde som låter omtrent som om alle skulle vært i samme rom og jammet. Det er derfor sørgelig at knapt en eneste låt klarer å fange meg som lytter. Når låta er ferdig, så er jeg liksom også helt ferdig med den. Så når låtene, som egentlig er bygd opp for å låte catchy, ikke sitter fast i minnebarken i det hele tatt, så mister jeg fort interessen. Det er ikke før de siste 2 sporene når høyttalerene mine at jeg lytter med åpne ører, og da er det litt i seneste laget.

Nå har allerede denne gruppa høstet lovord flere steder, så det kan være meg det er noe galt med. Men personling kommer ikke jeg til hverken å se opp for eventuelle fremtidige slipp fra disse karene, eller putte denne i spilleren særlig mange flere ganger.