På scenen var allerede de karakteristiske oljefatene oppstilt. En på hver side, helt foran på scenen. Pumpeorgelet med Martin Luther bildet og trommesettet med gassmaskelogoen var også stumme vitner om at man var kommet til riktig sted denne fredagskvelden. Da oppvarmingsmusikken på anlegget gikk over fra hip hop til ”Russian dance” av Tom Waits, forstod folk at konserten var i ferd med å begynne, og dette inntrykket ble ikke mindre forsterket da store røde bokstaver lyste opp scenen; ”Kaizers Orchestra”.

Dette er Kaizers tredje turnè med sitt tredje studioalbum ”Maestro”, og da åpner de like gjerne konserten med åpningsporet på plata; ”KGB”. Låta følges opp av andre sanger fra samme album, men kvelden bydde også på flere av de gamle låtene.

”Det komme te å bli varmt i kveld” sier vokalist, Jan Ove Ottesen, etter å ha tatt opp samme tema i låten ”Container”. Og varmt ble det. Konserten hadde vært utsolgt i to måneder, og publikum stod som sild i tønne. Dette hindret allikevel ikke føttene i å bevege seg etter rytmene fra orkesteret på scenen. Ottesen vrengte skjorta og gitarist Terje Vinterstø tok en ”stagedive” med gitaren på slep.

Kaizers Orchestra er et band som virkelig gir jernet på scenen. Den energien og det trøkket som ligger i musikken og framføringen er enorm, og det skal godt gjøres å ikke klappe rytmen og skrike ut tekstene, selv når du ikke kan dem. Men de omtalte oljefatene lot vente på seg. De fikk stå i ro i hele syv nummer før Jan Ove begynte å dundre løs som en avslutninge på ”Blitzregn baby”, men da ble de også til de grader utnyttet.

Da tonene fra ”Kontroll på kontinentet” nådde publikum, kan det umulig ha vært en eneste sjel i lokalet som ikke sang med. Ottesen balanserer på barrikadene som skiller publikum fra scenen, og det tar ikke lang tid før ivrige tilskuere begynner å klå. Heller ikke de maskuline tilskuerne klarte å dy seg da de fikk sjansen til å ta på idolet sitt. Ottesen ble forøvrig ikke stående slik lenge, med så stor oppslutning fra fansen var det likeså greit å bare slenge seg ut i massen.

Da han etter hvert kommer seg opp på scenen igjen presenterer han bandet. Og denne presentasjonen skal ikke gjøres på hvilken som helst måte. Man kan nesten kalle presentasjonen for et ritual, så høytidelig som Ottesen tar for seg hvert medlem. Men det har sin sjarm, og heftige rytmer følger presentasjonen av hver enkelt, som selvfølgelig blir presentert med etternavnet ”Kaizer”.

Konserten bærer også preg av demokrati, for mens Geir Zahl tar over mikrofonen før ”Dr. Mowinckel”, får publikum velge hvilket utstyr de stakkars oljefatene skal maltrakteres med. ”Jern eller tre?” spør Ottesen. ”Jern!” brøler publikum. Og som om ikke det var nok, får vi også videre alternativer; ”Tungt eller lett jern?” Og ikke fullt så overraskende faller det tyngste jernet mest i smak blant tilskuerne.

Det virker som om Ottesen liker å ha kontakt med publikum, for mot slutten av konserten presterer han å arrangere en spørretime, hvor publikum skal få brøle ut spørsmål som han skal prøve å besvare. Det lykkes jo overhodet ikke, og skaper et morsomt scenario som også er med på å sette et preg på konserten.

Bandet avslutter konserten i første omgang med ”Dieter Meyers Inst.”. Personlig mener jeg dette var kveldens beste nummer, og har et trøkk mot sluttens som ikke kan måles med albumversjonen.

Men det slutter ikke her. Vi får ekstranummer, og det er ikke få. Først kommer de sikre sangene, ”Evig pint”, ”Ompa til du dør” og ”Maestro”. Så forlater de scenen igjen, før Helge Risa, organisten, returnerer igjen etter noen minutters applaudering fra publikum. Han setter seg ved orgelet og spiller opp til ”Mr. Kaizer, hans Constance og meg”, som garanterer allsang. Publikum har nå overtatt ansvaret å synge låten, og det gjør de med glede. Resten av orkesteret kommer inn mot slutten og fullfører låten.

Kvelden avsluttes med tre låter som har et relativt høyt tempo. Publikum henger allikevel med, og får tappet sine siste krefter.

Det er utrolig at et band som Kaizers Orchestra, som kommer fra Bryne, en liten by utfor Stavanger, og som synger på sin egen dialekt, kan slå så godt igjennom som de har gjort. Det er bare et mindretall av landets befolkning som forstår hva tekstene betyr. En østlending forstår ikke et fnugg av hva som blir sunget, og langt mindre gjør det utenlandske publikum. Allikevel har ikke Kaizers Orchestra bare tatt Norge med storm, men også Danmark og Tyskland.

Men bandet trives best på hjemmebane. Under konserten uttaler Ottesen: ”Det e godt å ver tebage å spela her i Stavanger. Endelig komme det folk på konserten som kan teksten og som ikkje minst snakke dialekten skikkelig.”

Det Kaizers Orchestra har å by på må ikke bare høres, det må oppleves!

Spilleliste:

1. KGB
2. Delikatessen
3. Knekke deg te sist
4. Hevnervals
5. Container
6. Señor Flamingos Adieu
7. Blitzregn baby
8. Bønn fra helvete
9. Mann mot mann
10. Kontroll på kontinentet
11. Jævel av en tango
12. Dr. Mowinckel
13. Di grind
14. Dieter Meyer

Ekstra nummer:
15. Evig pint
16. Ompa til du dør
17. Maestro

Ekstra ekstra nummer:
18. Mr. Kaizer, hans Constanse og meg
19. Sigøynerblod
20. Bak et halleluja
21. Resistansen

Tekst - Endre Vellene
Foto - Lars Søreide