Primal Fear hadde fått æren av å åpne for Helloween. Dette var bandets førse besøk her til lands, og det så ut til at de likte responsen de fikk. Ganske mange hadde tatt turen for å få med seg Ralf Scheepers og co, og jeg vet at gutta fikk noen nye fans etter denne konserten også. Og Primal Fear leverte de! Hovedvekten ble lagt på låter fra ny-skiva 'Seven Seals', og det er helt ok det, så god den skiva er. Låter som "Seven Seals", "Demons And Angels" og "Diabolus" satt som et skudd. Og det var tydlig at bandet var stolte over de nye låtene. Men vi fikk også servert eldre ting, som "Nuclear Fire" of "Metal Is Forever". En glimrende opptreden, og det er bare å håpe på at Primal Fear kommer tilbake som headlinere.

Så var det klart for Helloween. Et mer eller mindre fullsatt Rockefeller nærmest kokte når "The King For A 1000 Years" runget ut gjennom PA'n. Primal Fear hadde god lyd de, men det var klart at volumet var skrudd opp et hakk nå! Så når neste låt var "Eagle Fly Free" var salen i ekstase. Det er sjelden det er så mye liv på konserer i Norge! Helloween har tydligvis endelig skjønt hva det er fansen vil høre, så nå kom de, som pærler på en snor: "Keeper Of The Seven Keys", "A Tale That Wasn't Right" og "Dr.Stein" er å blir klassikere. Men gutta spilte også selvfølgelig nyere ting, som "The Invisible Man", "Occasion Avenue", "Mr. Torture" og siste singelen "Mrs. God" for å nevne noen. Helloween leverte varene så til de grader, og spesielt deres nye gitarist imponerte stort. Så fikk det heller være at Weikath's gitar ikke alltid var helt fremme i lydbildet. Bandet ble også heiet tilbake på scena 2 ganger, så publikum var tydeligvis fornøyd.