Etter at trønderbandene Difference og Shirrows hadde levert sine oppvarmingsbidrag til store ovasjoner var det klart for de celebre gjestene som har turnert siden sist sommer med blant annet store show i USA. De er nå på tampen av en turne som har vart en stund, og de kunne fortelle før konserten at de er booket til langt ut i det neste året. Denne kvelden stilte de med de tidligere to nevnte herrer samt Jim Rodford på bass, sønnen Steve Rodford på trommer og Keith Airey, forøvrig bror av Don Airey fra Deep Purple, på gitar. Et særdeles vitalt band ble det fort klart. De spilte sist i Trondheim i 1964 og tidens tann hadde overhodet ikke tæret på noen av bandmedlemmene. De dro på med sine aller eldste hits som ”She´s not there”, ”Time of the season” og maktet å få frem de nostalgiske tårer hos det godt voksne publikum. I tillegg spilte de fem låter fra deres store lp, ”Odessey & Oracle”, hvis rette tittel skal være ”Odyssey & oracle”, noe Rod Argent brukte 37 år før han innrømmet stavefeilen som coverdesigneren hadde gjort seg skyldig i. Mer om det i vårt eksklusive intervju som vi gjorde i to bolker dagen før og samme formiddag.

Fra denne lp-en, som er ranket som tidenes  nr. 62 på  Billboards liste over tidenes beste og nr. 32 på en annen uoffisiell liste vil jeg fremheve låten ”Call of Cell 44” som ifølge Dave Grohl fra Foo Fighters endra livet hans. Sterke ord. Men låten og fremførelsen, særlig Blunstones stemme viste at dette er en særdeles sterk sang. I tillegg dro de låter fra Rod Argents band Argent som ble starta tidlig på syttitallet. Låtene ”I don´t believe in miracles” og ”Hold your head up” ble opprinnelig sunget av Russ Ballard, men Blunstone og Argent hadde ingen problemer med å løfte disse til nye høyder. I
det hele scorer bandet stort på at fire av fem i bandet bidrar med vokal i utsøkt harmonisering. Og som Argent hevdet før konserten, er de mer skolert innen sangteknikk nå enn før. Deres mange live-opptredener har finslipt dette uttrykket. Når de samtidig er eminente musikere med mye moll-akkorder og jazztyngde i koffertene blir det popmusikk av sjelden kaliber som viser seg å holde anno 2008. De har hevet seg betraktlig siden deres siste konsert i Oslo sist vinter takket være at de nå har en steady line-up som er godt samkjørt. Alt satt og særlig glitret vokalist Blunstone både på inn- og utpust. Rod Argent er blant bransjens desidert beste keyboardister og har vært det lenge.

De toppet også det hele med låter fra Blunstones solokarriere som gikk samtidig med Argents syttitallseksesser og hans soloprosjekter fra åttitallet.

Konklusjonen er fullstendig knefall for et band som beviste at det er de gode låter som overlever. Vi hører nok av døgnfluer fremført av talentløse ”onehitwonders”, så dette var noe vi vil ha mer av. Samtlige i salen vil nok være enig. Og for de som ikke fikk ta del i dette så foreligger konsertopptak på dobbel cd samt at en DVD fra deres sommerkonsert i Bloomsbury, UK snart er tilgjengelig.

Sett deg ned og la Google jobbe for deg. Fantastisk bra musikk fremført med storhet og elegant raffinement over hele linja. Se også intervju med Blunstone / Argent om noen dager på vår nettside.

Tekst: Egil Trøa
Foto: Arne Hauge