Neste dag opprinner og vi benker oss med forfriskninger og tar samtidig en runde med kamera. Herrene er godt opplagte karer som ikke bærer preg av verken å ha vært på turne en stund eller at de er over de seksti. Tvert i mot  er energien på topp og Argent beretter: 

- Vi har da egentlig holdt på siden 1961. Da gikk vi på skole hele gjengen. Sekstitallet ga oss muligheten til å gi ut en drøss singler som gjorde oss populære ikke bare i UK men også i USA og, selvsagt i Europa. Derfor kom vi tilbake til deres by nå etter 44 år og det føles som tiden har stått stille siden vi spilte i Nidarøhallen med de samme to bandene som spiller med oss i kveld. Vi innestår for en høyere kvalitet, noe som må tilskrives erfaring gjennom Zombies , bandet Argent og utallige soloprosjekter. Selvsagt har kvaliteten økt gjennom all spilling. Ikke minst har det vokale blitt mye bedre; vi føler oss mer skolerte i dag. Harmoniene som var typisk for sekstitallets utgivelser er ytterligere perfeksjonert, legger Blunstone til. Han er kjent for sin unike stemme og er da ogå varemerket for The Zombies sammen med Rod Argents signifikante orgelspilling. Deres særegne form som inkluderer moll-akkorder med undertoner av jazzfraseringer var spesielt for bandet.

- Ja, vi har surfet på det, og i dag har vi en annen lineup som ytterligere understreker at vi henger med. Kompet er særdeles friskt når vi trår til, sier Argent videre. Jim Rodford på bass (eks. Kinks og Argent) og sønnen Steve Rodford på trommer sørger for en ny og god vitalitet. Når det tar av og vi improviserer så er det et skyv fra denne seksjonen som får meg til å ta frem det beste i meg. Gitaristen Keith Airey, bror av Don som spiller i Deep Purple, er også et energisk funn, konkluderer Argent.

Argent , Bjørn og Blunstone En engasjert Rod Argent

- Vår originalgitarist, Paul Atkinson, døde dessverre i 2004. Han jobbet som A&R-mann i USA så i 2005 tok vi for oss konsertopptak fra tre kvelder på The Bloomsbury Theatre i London og gav ut dobbel cd og en DVD for å markere et slags jubileum, fortsetter Blunstone. Vi hadde da en stund turnert som Blunsone og Argent men tok navnet The Zombies tilbake fordi det var så mange kopier som tullet rundt med det navnet. Nå har vi kjørt 56 konserter hittil og det blir bare flere lagt til etter hvert. I sommer spilte vi hele den kjente lp-en ”Odessey & Oracle”, som egentlig skal hete ”Odyssey & Oracle. Du skjønner at coverdesigneren var ikke så stø i rettskrivning da han laga det flotte coveret, men vi har ikke brydd oss om å si noe om det før i de senere år. Uansett har vi kommet unna med det ved å si at det var da et bra ordspill likevel. Sannheten er nå likevel at det var en stavefeil….(latter fra begge). Nok om det, vi spilte hele plata med strykere og blåsere og en ekstra kar på mellotron i sommer til store ovasjoner i London, og dette vil snart foreligge på cd og DVD. Det satt som ei kule og vi ble overrasket over at det var så mange kjente musikere på disse konsertene. Dere  får gå inn på nettsida mi, www.rodargent.com, og lese mer om dette, sier Rod. – I det hele har det skjedd mye med oss i de senere år. Da The Zombies la ned i 1968 av helt naturlige årsaker starta jeg bandet Argent som ble assosiert med 70-tallsprog etc. Sannheten er nå likevel at jeg følte det som naturlig videreføring av min naturlige utvikling. Chris White laga riffet til ”Hold your head up” og dermed var vi i gang igjen. Russ Ballard kom inn på vokal og gitar. Samtidig ble ”O&O”-plata populær  i USA og folk ellers i verden oppdaga den også. Litt rart da vi turnerte USA med Argent, for der ville de bare høre den da vi spilte som Argent. Men vi tok våre egne veier og jeg liker fortsatt de to første Argent-platene meget godt. Nå er det full sirkel og Colin synger Argent-låter på konsertene sammen med egne sololåter fra hans karriere samt fem låter fra ”O&O”. - Det føles som en riktig blanding, og jeg liker de Argent-låtene vi spiller som f.eks ”I don´t believe in miracles” og nevnte ”Hold your head up”, fastslår Blunstone.

- Fremtiden vil bringe oss videre rundt på konserter og vi skal også skrive nytt materiale, fortsetter Argent. – En morsom sak jeg ble involvert i for ikke så lenge siden var filmmusikk til produksjonen ”Dear Wendy” av Lars von Trier. En film som faktisk baserer seg på min musikk. Smigrende, og for en flott film! Den må dere se. Våre plater har også fått en slags nostalgisk renessanse. Det er bra for royaltiesinntektene, knegger han.

- Og som om ikke det var nok så finner vi ”Odyssey & Oracle” stemt inn som henholdsvis nr. 32 og noen og 60 på forskjellige lister over tidenes beste skive. Det må  bety at det er liv laga, avslutter Rod Argent.

Vi takker for intervju og blir invitert til England  i april neste år for å få med oss nye konserter og nytt materiale. Det blir knall…

Tekst: Egil Trøa
Foto: A. Hauge