Som support, hadde Dragonforce med seg finske Turisas. Hadde aldri hørt dette bandet før. Kanskje hørt navnet, men hadde absolutt ingen ide om hva det var. Dette var en gjeng folk med svart og rød krigssminke, og det viste seg at bandet spilte, som de selv kalte det, “Battlemetal”. Jeg vil vel kalle det finsk folkemetal. For uten de vanlige instrumentene som gitar, bass trommer og synth, hadde de med seg en kar på fiolin og ei dame på trekkspill.

Vokalisten var flink til å snakke med publikum. De som stod på første rad, ventet nok bare på Dragonforce, så de ble spurt om de kjedet seg. Om de så gjorde, var ikke dette noe alle gjorde. Jeg observerte flere med samme sminke som bandet. Oslo publikum fikk også skryt fra scenen. Mange andre band hadde spredt dårlige rykter om Oslo, men dette var ikke Turisas enige i. De likte seg godt, og det kan man forstå, for de fleste på Rockefeller denne kvelden så ut til å like det de fikk oppleve.

Så var det klart for glad metal og gitar jukking av fremste klasse. Må jo bare si at dette bandet er godt skodd i alle ledd. Var vel kanskje litt skeptisk til vokalisten til å begynne med, men han klarte å ta seg opp. Bandet har vel også et par karer med AD/HD, for det var enkelte som til og med løp da de sto stille! Humor hadde de også, var en sekvens der hele bandet bevegde seg i slow motion. Tangent mannen hadde sin solo, og dro blant annet noen toner av denne med nesa. I soloen sin fikk han også besøk av huleboer jenta med trekkspillet fra Turisas. De hadde et fint samspill på scenen, og klarte å gjøre det til en solo, eller duett som var ganske interessant..

Etter soloen, hadde bassisten malt et opp ned kors i panna, og noe som skulle se ut som lik sminke rundt munnen. Dette fordi det var i Norge, og han er stor fan av black metal. Han fikk også låne en gitar for å demonstrere black metal, men dette var en heller flau sekvens!

Bandet hadde mange og lange gitar soloer i sangene sine, og under disse var vokalisten veldig flink til å kommunisere med publikum. Sjeldent man har sett en frontmann ta seg så godt av folket mens resten av bandet fikk vise seg.

Klart det var Guitar Hero låta som fikk det til å ta virkelig av! På denne løftet nesten taket seg. Det er heller ingen hemmelighet at bandet er dyktige! Men det ble noe langtråkig. Virket nesten som det var en låt som ble spilt i halvannen time. Det var i alle fall ikke mye plass til låter med rolig tempo.

Tekst & foto - Steinar Jørgensen