Den karismatiske 61 år gamle, men særdeles vitale organist, fløytist og vokalist, Thijs van Leer  var imøtekommen som få. Ingen stjernenykker til tross for 40 år på det absolutte toppnivå i verden. Vi snakker om en musiker som er et oppkomme av energi, musikalitet og ikke minst humør. Han tar lekende lett ordet og er så og si ustoppelig;
 
- Endelig Trondheim! Aldri spilt her før, men gjett om vi fikk høre det da vi måtte avlyse grunnet plutselig syk gitarist. Aldri hendt før.

Dessuten  er jeg utrolig glad for at vi skal spille en skikkelig hel og veldig lang konsert . Det har ikke skjedd på lang tid med denne konstellasjonen. Jeg regner bandet som "Focus 2". "Focus 1", som starta omkring 1970 var med legendariske Jan Akkerman på gitar og meg samt Cyril Havermans på bass og nåværende Pierre van der Linden tilbake bak trommene. Nye krefter er eminente Bobby Jacobs - bass og geniet Niels van der Steenhoven som ny gitarist. Det er som en grandios verdenspremiere for oss i kveld.

Det har vært mange ut og inn av Focus, men vi er nå et stabilt og særdeles kreativt band. Vi har spilt verden rundt og har nettopp gjort unna en seks uker lang turne i England sammen med Wishbone Ash og Strawbs. Vi fikk nøyaktig 60 minutter hver kveld og det er ikke noe for oss med våre beste låter på opptil 20 minutter! Det er klart vi er kåte i kveld!   

- Jeg må fortelle om dagens band at gitaristen vår stilte opp på "audition" og var så skjerpa og inne i vårt materiell at jeg gråt av henførelse da jeg hørte han spille. Litt i slekt er vi også, men det var tilfeldigheter for vi hadde en gitarist før han som het Jan Dumee. Han hadde flyskrekk og var litt for jazz/latino. Vi er i bunnen et rockeband, og, jeg vil ikke si at vi er "The Godfathers of prog-rock". I dag vil jeg si vi står for regressiv rock om du mener progressivt er synonymt med atonalitet.

Jeg er klassisk skolert på fløyte og keyboard, (orgel samt piano), har mange rene klassiske plater på samvittigheten, men det er Focusplatene, gud vet hvor mange, som jeg er stolt av. Det er vel omlag 10 stykker og vi har 2 nye ute fra de senere år pluss at det snart kommer en feit DVD slik at flere kan se oss. Bandet har siden 70-tallet gitt ut plater jevnt med en liten hvilepause nå og da av private årsaker, men det er et liveband vi er og vil fortsette med det. Intet hindrer oss lengre med dette mannskapet og med min gamle venn Pierre bak trommene er det rent overjordisk til tider. Bassist Jacobs er dessuten en utmerket komponist. Og kan jeg klage når det er perfekt samspill med en så utrolig gitarist som Niels. Makan til fyr! Vi spiller særdeles komplisert til tider og vi er også kjent for vår "sound" tuftet på samspillet gitar, orgel og fløyte. Dette flyter videre. På toppen synger både jeg og bassist, men det er mest lange instrumentallåter vi er kjent for.

Jodler gjør jeg enda, knegger han til slutt og forteller en historie om da han skulle spille i Sydney Opera House samtidig med Frank Sinatra. Han gledet seg til å møte Sinatra, men denne klarte å bli prompte utvist på direkten på flyplassen da han uttalte til feministpressen at han trodde alle australske kvinnfolk var "hookers". Det var bare å tanke "Learjeten" og dra sporenstreks tilbake til USA for en forfrisket "Frankie Boy".

Masse anekdoter hagler og vi flirer oss skakke, men jeg finner det best  å la de ligge til en annen anledning....trivelig kar Thijs van Leer. Resten av band og crewet også. Stor takk til hele gjengen. Sjekk ut www.focustheband.com  og ta en google på navnene. Mye interessant.  Til slutt er det bare å beklage at den lokale presse "Adresseavisen" ikke forsto at kjenne sin besøkstid. Det er ikke hver dag så store personligheter gjester Trondheim...er man for blaserte på møkkahaugen?

Konserten:
Og gjett om vi fikk musikk i særklasse! Foran et stappfullt "Blæst" konsertlokale fikk vi 50/50 nytt og gammelt materiale i to sett. Nesten to og en halv time, og enda ville de mer! 

Jeg vil påstså at dette var av absolutt verdensklasse. Ingen over og ingen ved siden! Profesjonalitet på et komplekst nivå samtidig som folket sto som fjetret. Deres dynamiske låter er så full av dramaturgi og musikalitet at enhver filmregissør ville ha grått av deres evner til å bygge opp slike geniale verk.

Særlig gamle klassikere som "Eruption", "Harem Scarem" og den basiske rockelåten "Hocus Pocus" ble fremført prikkfritt med innlagte store elementer av improvisasjon , noe som fikk særlig gitaristen frem i lyset. Thijs van Leer er selve sikkerheten selv både på fløyte og hammond. Jodler ikke lenger i de høyeste toner, men det fikser bassisten elegant.

En stor gjøgler er van Leer også oppe i all seriøsiteten. Likevel mestrer han balansegangen utmerket. Publikum var fullstendig bergtatt i de helt rolige, stemningsfulle partier. Man kunne høre knappenåla om man ville. Intet klirr av ølglass. Total respekt for disse briljante ekvilibrister.

Høy intensitet på de korteste låtene "Sylvia" og "House of the King", deres to mest kjente hits. "La Cathédrale (de Strasbourg)" og før nevnte "Eruption" samt nye "Focus 7" er vel noe av det mest sakralt vakre jeg har hørt fremført av noe rockeband noensinne, og jeg har hørt mye siden jeg ble født på femtitallet. 

Nye låter av bassist Jacobs som "De Ti O De Mi" og "Aya Yippie Hippie Yee" (medkomponist van Leer) føyde seg rett inn i det "nye" Focus sitt lydbilde og kompositoriske univers. "Sylvia´s Stepson" er også en perle av Jacobs. Man kunne ikke annet enn å nyte hvert sekund, som et samleie man ønsker ikke skal ta ende......Aldri sett lignende spilleglede på så ekstremt høyt nivå. Endelig en gitarist med evner utenom det vanlige ! 

Og selvsagt var det perfekt lyd fra deres eminente tekniker som har jobbet med Asia, Steve Howe etc. 


Tekst og portrettbilde - Egil Trøa.  
Konsertbilder - Arne Hauge